Kim Are Stende - Klarsynt Medium og Healer
RSS

Siste innlegg

Klarsynt
Fysiske fenomen
Transfigurasjons seanse med Carol Ellis
Fysiske fenomen
Maki Stasjonen

Kategorier

Intervjuer og artikler
Meg og mine guider
Tanker om ditt og datt
drevet av

Min blogg

Klarsynt


Å være klarsynt er ikke alltid en like enkel ting. Du ser mange ting, eller ikke alltid ser, men fornemmer mange saker som kan være tunge å fornemme.

Jeg har daglig fått høre, igjennom mange år, at mennesker skulle ønske de hadde slike evner som meg. Men hver gang sier jeg til dem at det skulle du ikke. Å fornemme, se eller oppleve andre menneskers innerste håp, sorger og hemmeligheter er ikke nødvendigvis noe man ønsker.

Jeg tror at dette med å være klarsynt er blitt veldig glorifisert. Alle programmene på tv, alle magasinene og alle de andre skriveriene og radioprogrammene får oss til å fremstå nærmest som superhelter.

Mennesker med en naturlig gave dyrkes som Guder, og det formes religion rundt dem. Klarsynte og medium er vår tids behov får å tro på noe mer enn oss selv. Et skritt unna materialismen som vi alle egentlig er avhengig av for å kunne overleve. 

Dette med å være klarsynt eller medium er blitt et status symbol. Å tilegne seg den tittelen kan virke som om åpner nye ukjente dører til en virkelighet som er så nær, men allikevel så fjern at den er umulig å nå.

Det finnes selvfølgelig tider hvor jeg priser meg overlykkelig og kjenner på en uendelig takknemlighet for at jeg har fått bruke mine evner, evner vi alle har i oss, igjennom hele livet. Ja til og med oppmuntret til å bruke dem. Men det finnes også tider da jeg skulle ønske jeg kunne leve i ignoransens herlige lys, og ikke en gang ense noen andres energi eller tilstand. Bare være helt i glemselen av at det i det hele tatt fantes en åndeverden.

Under en slik oppblomstring, formingen av en ny religion, så kommer konkurransen. Plutselig, helt ut av det blå, så glemmer folk hvorfor man gjør dette. Mediumskapet er kommet frem fra mørke seanserom, der de satt for å utvikle seg, de satt for åndeverden. De satt i den tillit og kjærlighet som det kreves av et godt medium. De satt i den energien som krevdes for å bli utviklede.

Nå er alle i konkurranse med hverandre. Det finnes ikke et samarbeid som ikke blir snakket ned, fordømt eller knust på grunn av det vi kaller ego. Ego derimot er faktisk helt nødvendig. Det forteller deg at du også skal ivaretas, men i den åndelige sværen og ikke minst det vi kaller for selvutvikling, så kommer mine behov først, og ikke alltid på den måten som er positiv.

Alle snakker om det, alle sier det, alle mener «vi må ta vare på hverandre, støtte hverandre og hjelpe hverandre frem.» Men i realitet skjer ikke dette. i realiteten blir dyktige medium og klarsynte angrep av den eliten som mener de vet best, steinet og kastet. De blir kastet fordi at de tørr å heve stemmene sine, de blir steinet fordi at de er uenig.

Misforstå meg rett, det er ikke fysiske steiner vi snakker om, men de bitre og innbitte ordene som hviskes bak deres rygg. En liten bølge som til slutt blir en storm som kommer mot dem og fanger dem i en malstrøm av negativitet.

Mange av disse menneskene presses ut av et virke som gavner mange, men på grunn av grunnløs sjalusi, egoisme og følelsen av selv og ikke strekke til, mistes disse menneske på veien i NewAge bølgen av ubetinget kjærlighet.

Et ekte medium, en virkelig energiarbeider, ville aldri jobbet ut i fra sitt eget ønske om status eller velveide prisende ord. De jobber uselvisk for åndeverden. De er ambassadører som tråkket stien alene, uten noe ønske om at andre skal gå i deres fotspor. De jobber ikke for å komme inn på tv apparatet, heller ikke for å ha en skare av fans som lovpriser dem. De gjør det heller ikke for å være spesielle eller unike. Men de kjenner derimot til sitt potensiale, de kjenner sin vei og de kjenner sin oppgave. De trår forsiktig i en verden de ikke kjenner, de sitter i energiene og lar de vokse rundt seg. Resultatene blir ikke så viktige. Men derimot å lytte til sine ledsagere, sine guider og åndevenner, er en viktig del av hverdagen. Den helt naturlige kommunikasjonen vi alle har muligheten til.

De møtes til sine sirkler, de sitter sammen med åndeverden, og lar svarene kommer til dem. De jakter ikke, de har tillit. De følger den strømmen og veien som blir lagt for dem. Fordi at de har tillit til sine veiledere og åndevenner, så vet de at veien de går er riktig.

Denne statusen som medium og klarsynte lett kan få, eller pidestallen de lett kan bli plasser oppå, er ikke det som skal være målet. Målet bør heller ikke være å føle seg unik eller bedre enn andre.

Jeg har mange ganger opplevd mennesker som sier til meg at de selv, eller andre, er på en høyere frekvens. «Du er jo bare et medium, men jeg kommuniserer med Pleiadene, og da er jeg på en høyere frekvens.»
I virkeligheten er dette bare tull. Vi har alle forskjellige gaver, og vi trenger hverandre, vi utfyller hverandre.

Mange medium går også ut med en arroganse om at de er bedre enn andre som jobber innad i miljøet. De sier at det de gjør kan bevises, det kan ikke de andre som jobber med energier gjøre. Dette er også bare tull.

Å akseptere at vi er forskjellige, og at mennesker som kommer til oss har forskjellige behov er veldig viktig. Ikke sette oss ned i vårt eget hodet hvor vi tror at det vi som siter med sannheten, eller mene at det er kun jeg som vet hva jeg holder på med.

Selv om jeg finner svarene som føles rett for meg, så betyr ikke det at det er svar som passer deg.
 
 

0 Kommentarer på Klarsynt:

Kommentarer RSS

Legg til kommentar

Navn:
E-postadresse: (Obligatorisk)
Hjemmeside:
Kommentar:
Gjør teksten større, fet, kursivert og mye mer med HTML-kode. Vi viser deg hvordan.
Post Comment